surfin aus

Etter en fantastisk lang prosess med leilighetleting med en syltynn japse-megler, fant vi endelig en leilighet! Vi svikta riktignok japsen framfor ei svært søt og hyggelig irsk megler.

Den ene leiligheten vi så på, lå på Bondi Junction, mens den andre lå på Edgecliff. Det var ganske så soleklart hvilken leilighet som falt mest i smak, Edgecliff! Kjærlighet ved første blikk!

Den har enormt stort kjøkken + stue, 3 soverom og 3 bad. Luksus. Den ligger to min unna kjøpesenter og togstasjon. 5 min unna stranda og parken, ganske så sentralt med andre ord.

Vi feiret leilighetskupp med å dra på surfcamp, Waves surfcamp sådan. Vært der før da vøttø.. Og som sist; skuffet den selvfølgelig ikke! Opp klokka halv åtte og i seng klokka fire på natta. That’s how I roll. Sykt artig, eller græli morsomt som bondi-jentene sier.

Etter en hard helg med surfing og festing, var det rett på skolen igjen. Trasig tungt. Meget tørt stoff, indianerhistorie og britisk politikk..whoop-whoop!

Heldigvis har vi begynt med gramatikk nå, og ja, jeg eier så sinnsykt! Gjort alle leksene til og med!

Ellers har vi hatt filmkveld med bondi-jentene, diverse uteturer med kjekke folk og parkturer. Herlig.

Ikke hatt så altfor mange dager på stranda dessverre, men det skal vi klare å gjøre noe med på tre måneder.

Nå er det snart bare to uker til mamma og pappa kommer(!!) og ikke minst til mid-term eksamen, jooy!

Karneval i barnehagen i dag, skulle veldig gjerne vært der og kledd meg ut som apekatt og spilt rytmeegg sammen med kråkebollan!! Savner dere.

Cheers!

Hei igjen, Sydney!

Prøvde så hardt jeg bare kunne å manne meg opp til nok et farvel med KR og maange fine mennesker, men det ble nok en gang et svært tårevått farvel..

Forlot min kjære hjemby på fredags morgen for å tilbringe fire dager med mine kjære i oslo.

Da jeg satte meg ned helt alene på sete 7C på KSU-OSL, gikk det opp for meg at jeg faktisk ikke hadde noen andre enn bare meg selv å stole på og ikke minst å snakke med.. (bra flyturen fra kr til oslo ikke tok mer enn 50 min).

iPodn ble skrudd av og på, snudd opp-ned og bak-fram ca. hundre ganger før flyet landet i hovedstaden. Da jeg gikk for å hente den allerede overvektige kofferten min, innså jeg nok engang at det var kun meg i hele verden jeg hadde akkurat da. Men det gjorde merkelig nok slik at jeg følte meg helt utrolig selvstendig.

Utrolig selvstendig gjort av meg, der gikk jeg helt for meg selv bortover rullebåndet på vei til å hente kofferten min.. Og enda verre ble det da jeg skulle, på egen hånd, kjøpe billett til flytoget og ta det helt alene inn til sentralbanestasjonen. Jeg gikk av toget, inn på enorme Oslo S og satte meg rett ned på den overvektige kofferten min. Tusen, kanskje tretusen mennesker gikk rundt meg med dresser, barnevogner, iskremer, kaffekopper fra narvesen, dagsavisen med de aller siste nyhetene og brydde seg kun om seg selv og sine egne hverdagsproblemer. Det er lenge siden jeg har følt meg så alene som akkurat da. Heldigvis kom Eva og Anne Marte og reddet meg, og vi dro hjem til AnneM.

Helga ble brukt til sightseeing, festing, kinogåing, restaurantgåing og mye mye kos!

Nok et tårevått farvel, denne gangen med oslostudentene mine. Og plutselig satte jeg på flytoget igjen, denne gangen på vei til gardermoen for å forlate landet for et hyggelig gjensyn med fantastiske ausatralia og sydney.

Da jeg kom på gardermoen denne gangen var det tre ”ukjente” men svært søte og blide jenter som møtte meg. Kine, Cecilie, Solfrid og Elisabeth, fire av de fem kjekke samboerne mine. Vi tok med oss bagasjen vår og gikk til gaten, der satt det rundt 50 andre studenter som skulle være med samme fly og gå samme studier. Det var ikke før vi gikk om bord og satte oss på flyet at vi innså at vi faktisk hadde en 26 timers lang reise foran oss.. Det var helt rart å sitte på flyet sammen med så mange ukjente studenter, som helt sikkert blir bekjentskaper snart.

Reisen gikk smertefritt. Utrolig hva man kan underholde seg selv med på en så lang tur, ipod, jatting, soving og tv var selvsagt til god hjelp.

Før vi visste ordet av det, stod vi på Sydney Airport. Back on track! Fantastisk. Varmt, klamt og herlig!

Vi sjekket inn på Base og møtte en ganske så trøtt Kristin på rommet(samboer nr. 5).

De to første dagene ble brukt til litt innkjøring av døgnrytme, rebusløp, sightseeing og ellers diverse andre ting man kan gjøre i en by på størrelse med london og innbyggertall på lik linje med norges.

I går var vi på informasjonsmøte på skolen, som for øvrig er samme skole som harry potter går på. Kine trodde med engang hun ble Hermine da hun gikk inn to meter høye porten til skolen. Drøyt møte, som for øvrig de fleste informasjonsmøter bruker å være.. Men vi vet i hvert fall hvor første time på mandag vil foregå. Herregud, skole igjen nå.. det blir litt av en omstilling, men jeg stiller med sterk positivitet og entusiasme(som vanlig).

I dag har vi vært på visning. Leiligheta var kjempefin og nå venter vi bare på svar på om vi får den og evt. når vi kan flytte inn. Vi krysser fingrene for at det går i orden i løpet av uka.

Så her sitter jeg altså, på Base i Sydney, akkurat et år etterpå. Herlig herlig!

Fortsettelse følger…

Cheers!

NZ

Roadtrip på New Zealand må gjentas(om sommeren)! På sju dager rakk vi å oppleve Hamilton, New Plymouth, Wellington, Hastings, Napièr, Taupo, Rotorua, Matamata, Hobbiton, Thames og Auckland.

Hamilton var egentlig masse butikker, ikke akkurat en spennende by.

New Plymouth var litt mindre og ganske så koselig, vi bestemte oss for å overnatte her og fant den perfekte parkeringsplassen rett ved stranda og våknet til en ganske så fin soloppgang.

Wellington var en travel by med masse kultur. Rik på museum og uteliv. Vi bestemte oss for og overnatte to netter her. Første dagen brukte vi på å tjuvlåne bad og dusj, da vi ikke akkurat hadde noen slike fasiliteter i bilen vi bodde i.. Men det skal sies det at vi hadde dvd-spiller og denne kvelden hadde vi investert i tre nye filmer, så vi valgte ”Princess Diary 2” denne gangen.. Neste dag var vi på nasjonal museet, et ganske moderne museum med simulatorer osv. Spennende!

Videre til Hastings og Napièr som vi for øvrig bare kjørte gjennom(med et aller så lite besøk på McDonalds..) Hastings var ganske kjedelig, bare en helt vanlig by. Nabobyen Napièr derimot hadde store palmer på hver side av veien og lignet mer på en by i USA..

Etter en ganske lang kjøretur fra Wellington var vi vel framme i Taupo der vi skulle overnatte. Dette var en ganske liten by egentlig, koselig sådan! Og veldig fin! Vi fant oss en ganske så fin spot å parkere på, like ved Lake Taupo. Også her våknet vi til en ganske så fin soloppgang.

Neste destinasjon var Rotorua, som heldigvis ikke var så langt unna. Vi bestemte oss for å stoppe og se ”Craters of the moon” på veien. Og her ble jeg helt solgt, jeg har altså ikke sett noe så fascinerende på mange år..! Røyk som bare kom opp av bakken som det der, utrolig..! (haha) Etter vill jubel av ”Craters of the moon” var vi framme i Rotorua. Vi hadde lest og hørt det at det luktet sånn på denne plassen. Og det gjorde ikke noe annet enn å stemme ganske så bra! Fyttikatta! Det var ikke for ingenting at byen ble kalt ”verdens røvhul” som det så fint heter på dansk(da vi faktisk klarte å kjøpe sightseeingboka over NZ på dansk før vi forlot Norge..) Det luktet så ille at jeg faktisk fikk vondt i hodet av denne stanken, som for øvrig ikke var noe annet enn svovel. Da vi hadde rukket å se ferdig alle filmene vi hadde kjøpt, bestemte vi oss for å leie en film denne kvelden. Så da ble det ”Australia” og Domino pizza(simply cheese) for alle penga, NAM!

Neste dag kjørte vi til Matamata og Hobbiton, der deler av Ringenes Herre ble spilt inn. Vi fant skiltet med ”Hobbiton” og Smygol, resten kostet så mye penger så det valgte vi å hoppe over. Vi kjørte heller til Thames for å overnatte der, etter masse om og men fant vi tilslutt en parkeringsplass. Så våknet vi av en svært så høy sirene klokken halv sju og vi var nesten sikre på at det var krig og at flyalarmen gikk.. Men til vår store lettelse fant vi ut at det bare var jordskjelv alarmen som gikk..! Men ingen fare, vi lever enda!

Så stod det igjen en liten kjøretur tilbake til Auckland for å levere bilen igjen. Etter et ganske så vemodig farvel med den fine grønnecampervan våres, dro vi tilbake til Base Backpackers igjen, der vi skulle tilbringe siste natta.

Det ble trist å forlate NZ også, etter en uforglemmelig bra roadtrip! Men vi lærte etter to netter i Wellington med 3 grader, at neste gang besøker vi NZ om sommeren..

Cheers!

HURRA

Idag blir mamma 39 år, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å gratulere henne med dagen. Og jeg oppfordrer også alle andre til å gjøre det samme. Hadde jeg vært hjemme skulle jeg bakt brownies, men jeg kjøper meg heller et kakestykke her og feirer litt!

Fijime

Klokken 19.15 lokal tid, landet vi på flyplassen i Nadi. Der ventet det noen ivrige musikere som antageligvis lever av å ønske folk velkommen til landet. Vi ble guidet bort til bussen som videre fra flyplassen skulle ta oss til Skylodge, der vi skulle tilbringe natta. Vel framme og vi kjente godt temperaturforskjell fra kalde Sydney. Vi fikk nøkkelkort til rommet, og til vår store overraskelse var det faktisk to dobbeltsenger på rommet og ingen andre beboende der. Vi tok en god og varm dusj og vi hadde til og med fått store og myke håndklær(noe helt nytt for meg som har tørket meg med en håndduk like stor som et putevar i over tre mnd!) Etter en film og litt dårlig britisk såpe på tv’n, var det tid for en god natt søvn. Etter mange netter med lite søvn i Sydney, var denne velfortjent.

Neste morgen forsov vi oss(for andre gang siden februar..), så vi sjekket ikke ut før nærmere halv tolv. Vi spiste så en god frokost(chips og fanta), før vi skulle forflytte oss videre til vår couchsurfer host, Oripa.

Vi fikk eget rom med hver vår seng. Siden vi hadde sovet så godt om natta og til og med klart å forsove oss, synes vi at vi fortjente en liten cowboystrekk.. så det ble noen minutt på øyet her også før vi var klare til og utforske byen. Vi tok den vinduløse bussen ned til byen, og betalte hele 70 cent(2 kroner) for den turen. Vi shoppa litt, litt ja.. i og med at butikkene stengte 1 time etter ankomst. Vi spanderte på oss selv en taxi tilbake igjen, som ble hele 18 kroner til sammen. Syke priser..

Da vi kom tilbake igjen stod maten ferdig på bordet. Ris, nudler og salat med ett eller annet. Gode og mette tok Oripa oss med på McDonalds for å kjøpe is. Kjempegreier.

Neste dag var vi oppe i elleve tiden, etter en ikke så fullt så god søvn.. Ikke så merkelig da hanen begynner å gale i 3 tida på natta(missforstått sikkert..) og hele nabolaget har to-tre hunder hver som står og bjeffer som om det skulle være krig. Denne dagen ble kun brukt til avslapping, bestilling og booking av tur og filmtitting.

Neste morgen måtte vi opp kvart over seks, og det gikk jo bra..! Sekkene var pakket og vi var klare til å dra ut til øyene. Turen utover ble overraskende en kald opplevelse. Men likevel var det en fin tur! Vi fikk se alle plassene vi skal besøke, da vi bestemte oss for å begynne lengst nord.

Først skal vi opp til Nacula i tre dager, så nedover til Naviti der vi skal bo i en egen bungalow, deretter Waya der skal vi også bo i bungalow og siste øya vi besøker er beachcomber, der vi skal være i tre dager!

Nå befinner vi oss på øya Nacula. Vi bor på et resort sammen med tre andre kjærestepar(wohoo!) og det regner for øyeblikket… Men ellers er alt som planlagt; bra temperatur, palmer overalt, hvite strender og turkist hav! Kjempefint!

Så etter lunsj, lur, middag og film, ligger Anne Marte og jeg i dobbelsenga og har store planer om å stå opp til sol i morgen!

Og sol ble de, så vi bestemte oss for å bli med på grottedykkinga. Det var ganske så kult. Det var en grotte som var ganske så stor og lys, så kunne vi dykke under vann og inn en trang inngang til den andre hula som var helt mørklagt..!

Etter dykkinga ble det litt soling, så var det på tide å dra til neste plass; White Sandy Beach på øya Naviti. Her var det heldigvis litt mer folk og litt mer underholdning om kveldene. Vi var med på leker og dansing, kult.

Her brukte vi dagene på stranda eller ved bassenget og bare slappa av.

Neste stopp var Sunset Waya på øya Waya. Dette var kanskje den fineste plassen. Når det var fjære kunne vi gå over til den andre øya, Waya Lailai.

Her gikk mesteparten av tida til å spille volleyball, og anne marte og jeg ble de nye lokale volleyball heltene. Tror vi kan si at vi fikk vår egen fanclub akkurat her. Vi fikk også smakt på Kava her, nasjonaldrikken til Fiji. Å fyttikatta, det var som å drikke gjørmevann… Vi bestemte oss også for å være med på shark feeding her. Det var litt veeel sykt. Vi var ganske så skeptiske på båtturen utover, og da vi kom fram ble vi om mulig enda mer skeptiske.. Men vi fikk på oss utstyret tilslutt og hoppet faktisk uti. Det var flere som var der og skulle mate haiene. Vi lå i overflata og ventet i spenning. Og plutselig, rett under magen på meg kom det en! Jeg trodde jeg bare skulle legge meg ned og overgi meg når jeg så en hai, men jeg ble faktisk ikke redd i det hele tatt. Tilslutt begynte jeg å svømme etter dem for å få tatt på en, og det gjorde jeg faktisk! Så nå har jeg faktisk ”klappet” en hai...

Etter tre fine dager på Waya var det tid for Beachcomber. Ganske lita øy, men ikke akkurat lite folk. Her lå vi på en hundremanns dorm… Det var sinnsykt mye mygg, så nå ser vi rett og slett ikke ut på kroppen!

Maten her var sååå god, jeg hadde et av mine beste måltid på fire måneder her, BBQ sådan. Så merket at jeg har levd på nudler, pasta, hungry jacks, macdonald og subway de siste månedene..! Her forsynte jeg meg ikke mindre enn to til tre ganger hvert måltid. Dessuten hadde de muffins her, herregud for en forandring det var å spise så god mat etter ikke så veldig god mat på de andre øyene.

Etter koselige kvelder og masse sol om dagene, var det på tida å dra tilbake til fastlandet og Nadi igjen. Oripa kom og hentet oss også hadde hun ordnet middag til oss. Etter litt tv, internett og pakking var vi klare for å sove.

Neste morgen stod vi opp og spiste frokost før vi satte oss på flyet til Auckland og New Zealand. Vi var forberedt på at det var litt kaldt her, men ikke akkurat seks grader… Noe annet enn temperaturen vi har vært vant til for å si det sånn. Etter masse fram og tilbake på flyplassen kom vi oss til hostellet. Etter en herlig natt med søvn var vi opp klokka åtte for å leie bil. Vi fikk vår egen campervan med dobbelseng, stormkjøkken og dvd spiller!

Og nå er vi faktisk snart ved Waitomo Caves etter litt fram og tilbake i Auckland og en liten matpause i Hamilton. Dette går bra, Anne Marte kjører som en gud og jeg er en ypperlig kartleser..!

Vi kom oss faktisk helt til New Plymouth i går, etter en god natt søvn i den fantastiske campervanen vår var vi klare til å kjøre videre! Og nå er vi faktisk i Wellington! Her er det også iskaldt og nå har vi akkurat tjuvlånt dusjen på Base.. Nå skal vi til bilen igjen snart, også forhåpentligvis finne en lovlig parkeringsplass for natta.

Cheers!