Up north

Etter to fine uker i Mackay med drikking, soling og bading, gikk turen til Airlie Beach. Der bodde vi på Koala, som var et kjempestort resort med mange hytter, basseng osv. Der gikk tiden stort sett med til drikking og family guy. Noe jeg trivdes med. Airlie var en liten koselig plass, med en hovedgate. Uteplassene var noen av de beste og det var fullt av folk hver kveld. Etter ca. en ukes opphold, dro vi på seiltur. Whitsundays var virkelig fint! Vi dro med Koala, og bodde på en øy der de også hadde et eget resort med mange hytter, basseng osv. Vi kom dit i fem tida, da var det bare å ordne seg til middag og drikking. Hyggelig kveld. Dagen etter stod vi opp halv åtte og dro av gårde på seiltur. Turen gikk til whitehaven beach, den var bare helt insane. Ingen strender kan sammenlignes med den, den var helt fantastisk fin. Vi badet, hadde tautrekking og andre strandleker før vi seilte tilbake til øya igjen. Vi dusja og spiste middag, og i og med at jeg hadde drukket vin siden klokka ni om morgenen var jeg ikke helt i form til å inhalere så mye mer. Så det endte med at annie og jeg gikk opp og la oss i ni tida, haha! Forresten, på vei opp til hytta holdt vi på å gå på verdens største slange.. den var så stor og tjukk. Herregud så redde vi var!
Neste morgen var det opp sju til frokost også ut i båten igjen. Denne dagen gikk med til seiling og snorkling. Jeg hadde gledet meg som en unge til snorklingen og ble egentlig veldig skuffet da det var sikt på ca en meter… det var ikke akkurat det vi hadde sett for oss da. Men det skal sies det at vi svømte sammen med skilpadder, det var greit. Etter snorklinga vendte vi seilet mot Airlie igjen, og vi var hjemme i to tida. Da var det bare å vaske klær, kjøpe pizza på dominos også var vi klare for å drikke litt vin igjen. Vors til family guy og flaska ble tom på to min. Vi dro først til Magnums, der vi endelig møtte noen som var villig til å spandere litt drikke. Etter vi synes vi hadde snylta nok dro vi på Mama Africa til nok en vellykket kveld ute, faktisk en av de beste. Utrolig morsomt!
Neste morgen ble om mulig enda verre enn å stå opp til å dra på skolen. Vi måtte opp ti på åtte for å nå bussen som gikk klokka ni. Dette ble svært tungt da vi la oss sånn passet i form klokka fem-seks. Utrolig nok kom vi oss av gårde og på bussen opp til Cairns som bare tok ti timer!
Vel fremme i Cairns og vi sjekket inn på Bohemia Central. Første dagen gikk med til litt shopping, kino og sightseen. Dagen etter fant vi lagunen, der vi lå og grilla oss og bada litt da såklart. Dagen etter gikk vi innom backpacker kontoret og sjekka noen ting. Så nevnte vi at vi ville hoppe i fallskjerm og dykke. ”Javel, når vil dere gjøre dette da? I morgen?” Tina; NEEEEJ. Anne Marte; I morgen hadde vært fint ja. Så da var det visst bare å ”hoppe i det”! Ble ikke så mye søvn på meg den natta der da, for å si det sånn.. Sovna i halv tre tida og våkna av at annie skubba borti meg litt før sju og jeg klarte så vidt å åpne øynene. Vi spiste en god frokost også var det bare å vente på å bli plukket opp. Jeg klarte ikke sitte stille ett sekund til bussen kom. Det var en og en halv time utenfor byen, så det ble en hard start på dagen, for å si det sånn. Da vi endelig kom fram var det enda mer venting. Vi fikk se filmer av folk som hadde hoppet tidligere og det fikk meg om mulig til å bli enda mer redd enn jeg var.. Vi venta i en liten time før vi instruktørene våre kom. De hentet utstyret og vi fikk på selene. Herregud så nervøs jeg var.. Så øvde vi på hva vi skulle gjøre til enhver tid, så var vi klare til å gå om bord i flyet. I flyet var det plass til maks ti personer, altså det var ikke noen boing 737 vi fløy med. Fint opplegg det der, siden jeg ikke har noen særlig høydeskrekk fra før av.
Instruktøren min sa ifra når vi var oppe i to tusen fot, og jeg synes det var høyt nok, og da var det jo bare tolv tusen fot igjen… Flyturen gikk greit, fin utsikt med masse å se! Når vi kom opp i tolv tusen fot var det fire andre som hoppet ut av flyet, solo sådan. Når de tok opp luka, vinka og hoppa ut der tenkte jeg bare ”HERREGUUUD, hva er det som skjer”. Det var helt sykt å se de hoppe ut å forsvinne på to sekund. Herrefred så redd jeg var. Jeg klarte ikke engang å tenke. Jeg var først ut. Vi var oppe i fjorten tusen fot og luka åpnet seg, jeg tok på brillene og ble skubbet framover. Jeg var sikker på at jeg skulle begynne å grine. Dette var siste gangen jeg så anne marte tenkte jeg. Dette var enden av livet. Dette var siste gangen jeg kunne rope på mamma og pappa. Han skubbet meg fram til kanten på flyet også satt jeg der, med føttene hengende i lufta og så nesten fem tusen meter rett ned i sjøen. Det er den sykeste følelsen eg har hatt noen gang, kan ikke beskrive hvor nervøs jeg var. Jeg skalv som en gærning. Instruktøren skubbet borti meg og jeg skjønte at det kom til å skje noe nå snart. Det eneste jeg klarte å si var ”Helvete, Mammaaaaa!” Så var jeg i lufta. Jeg hyla som en galing, det jeg klarte i hvert fall i og med at jeg fikk sånn passe med luft i kjeften. Jeg prøvde å konsentrere meg å lufte gjennom nesa, men det gikk heller dårlig siden jeg ikke klarte å stoppe hylinga. Selvfølgelig glemte jeg jo alt jeg måtte gjøre, men det gikk seg til da jeg oppdaget at jeg faktisk var i live enda. Over ett minutt i fritt fall, må være det beste i hele mitt liv. Plutselig gikk fallskjermen opp, og det skremte meg nesten mest av alt da det skjedde.. Jeg skvatt som bare det. Etter det fikk jeg lov til å holde stroppene og styre selv. Det var sinnsykt kult. Vi snurret rundt og rundt rett mot vannet og jeg sluttet aldri å hyle og komme med enorme regler med norske banneord. Etter ca fem-seks minutter gikk vi inn for landing. Først så det ut som vi var på vei rett inni bushen, men selvfølgelig rettet han opp og vi gled sakte med sikkert ned på stranda. Når jeg faktisk var på planeten jorda igjen, klarte jeg så vidt å stå. Jeg skalv som bare det og klarte så vidt å snakke. Anne Marte landa litt etter meg, og jeg sprang bort og hoppet på henne. Og vi var veldig enige om at dette var det beste og sykeste vi noen gang har gjort. Og vi skal selvfølgelig gjøre det igjen en gang!
Dagen etter har jeg kun gått å tenkt på den syke følelsen av å sitte på kanten av det flyet og hoppe ut. Det er sikkert det eneste jeg kommer til å tenke på en god stund fremover også. Dagene nå går med til soling og bading i lagunen. På tirsdag skal vi på dykkertur. Det blir skikkelig bra! Vi gleder oss masse.
Vi har det bare bra, og koser oss som aldri før.

Cheers!

Gold Coast --> Mackay

Surfers var fantastisk! Etter en dag med sightseeing og shopping bestemte vi oss for å dra til movieworld. Vi hadde nemmelig lest i et sladderblad at selveste Adam Brody jobbet der som cartoonist. Til vår store fortvilelse så vi han ikke, i hvert fall ikke i egen person, men vi mistenker sterkt at det var han som var under snurresprett drakta. Anyway, movieworld hadde mer å by på enn bare Adam Brody. Vi så blant annet et sinnsykt stuntshow med biler, skikkelig hardcore! Vi tok også scooby doo rollercoaster, batman rides og sist men ikke minst superman rollercoastern. Det var vel ikke for ingenting vi stod rett foran inngangen i en time før vi bestemte oss for å ta den, den var rååw! Etter en vellykket dag i movieworld dro vi hjem for å legge oss og neste morgen våknet vi til den store dagen; 29. mars og V festival. Vi våknet av at Tove kom inn døra(Y), vi ordnet oss og dro av gårde. Først ut var Duffy, musikken er grei, men showet var ikke så imponerende der hun stod og ristet forsiktig på det hun hadde av rumpe.. Så var det M38, kult nok. Men så kom Razorlight, awsome! Da de spilte In the morning, kunne jeg bare lagt meg ned og dødd, den var syk! Ti tusen ganger bedre live! Etter Razorlight var det Kaiser Cheifs. Imponerende sceneshow og bra musikk. Så var det Snow Patrol. Startet med final straw, hands open, så kom run.. det var det beste øyeblikket i hele mitt liv. Den sangen slår det meste av det jeg har opplevd hittil. Gleden stopper ikke der, for etter Snow Patrol var det tid for Killers! Og det kan vel ikke måles med noe som helst. De startet med Spaceman og gullkornene kom etter på rad og rekke. På slutten spilte de when you were young, og da klikka det for alle. Alle ble helt gale og det begynte å øse ned. Vi var gjennomvåte til trusa der vi stod og hoppet opp og ned mens vi sang for full hals. Konserten kan vel egentlig ikke beskrives med ord. Heldigvis har vi alle sangene på film!

Neste dag møtte vi de to søtingene fra Canada som vi var sammen med på Tasmania. Vi slo i hjel dagen med shopping og jatting. Klokka ni tok vi bussen til Brisbane igjen og besøkte Tove og Stine. Før vi stod opp klokka fem neste morgen for å ta buss til Mackay. Som for øvrig tok 17 timer. Tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt bak oss i en buss.. Mackay er kjempefint, sol, varme og basseng! På mandag drar vi videre til Airlie Beach.

Cheers