Raaaarw!

Etter bomturen i Bundaberg dro vi til Brisbane for å være der i tre dager. Der handla vi, var på sightseeing(som vanlig) også var vi ut om kvelden. Vi var så heldige å være i Brisbane på St.Patrick’s day, noe som var sinnsykt morsomt. Fulle, grønne og aggressive irer overalt! To suksessfulle kveder på byen..
Vi fikk også gjort unna litt praktiske ting, nå har vi forandret billetten slik at vi drar fra Aussie 20. mai og blir heller en uke på New Zealand istedenfor en mnd.

Stine og Tove ble igjen i Brisbane for å finne jobb og leilighet, så nå er det Annie og mich på reisefot igjen.




som dere kanskje ser, har jeg blitt lokalkjendis akkurat som mamma og pappa..

artig..

heart u

Så dro vi til Byron for å være der i to dager før vi skulle på surfcamp. Byron levde opp til forventningene! Sol, strand og meget avslappende. Var ute en kveld her også, fuun!

Så var tiden inne for surfcamp. Startet ganske dårlig egentlig… Hadde satt vekkerklokka på sju og stod opp deretter, pakka sekken og gikk ut og venta på bussen. vi ventet og ventet, men det kom ingen buss.. så spurte vi hva klokka var, og det viste seg at klokka faktisk var halv ni, ikke halv åtte… dvs. at vi levde en time bak alle andre i tre dager før vi oppdaget dette, great! Vi måtte handle raskt og ringte dermed bussen som snudde med en gang for å plukke oss opp, flaut… Vi trodde det var en minibuss med tolv personer, noot! Det var en stor buss med opp imot 30 personer, utrolig kult å gå om bord.. ikke så rart de lo av oss når vi gikk inn for å finne ledige seter.
Det lå to timer med buss foran oss før vi nådde den første stranda. Vi kjørte gjennom pøsregnet og kom til sol og stekende varme. Så var det på med våtdrakta og hoppe i det. Først lå vi på land og øvde oss på padleteknikk og å reise oss opp. Begge stod første dagen, noe vi selvfølgelig er ganske fornøyd med! Det var enklere enn vi hadde sett for oss. Det vanskeligste var vel å ”catch å wave”. Første dagen gikk bedre enn forventet.

Neste morgen var det opp igjen klokka sju som vanlig, ned å spise frokost og av gårde til stranda. Nok en kjempefin sandstrand med blått hav så langt øye kunne se. Denne dagen så vi delfiner som hoppet i bølgene, awsome! Også gikk vi oss på en av verdens giftigste slanger. Denne kvelden endte også med middag. Morgenen etter dro vi.

Klokka var seks da vi kom fram i Sydney, og det var titusen kilometer å gå med den syke sekken før vi kom fram til hostellet. Kjempefint! Synd vi stod opp klokken seks i morges for a ta fly til gullkysten.
Og her sitter jeg, (mens Annie tar en liten lur) på backpackers in surfers. Så nå er vi i Surfers Paradise og venter på festival på søndag..! I morgen har vi tenkt oss i Movieworld, der Adam Brody jobber for tiden... Sola skinner og alt er topp!
Bortsett fra at det eneste vi tenker på er å komme oss tilbake til campen så fort som mulig. Selv om det kostet meg fire hundre STORE myggstikk, en stk hoven tommel og skrubbsår generelt over hele kroppen. Siick!

Cheers.

BuMdaberg

Også over til litt reklame.
Som sagt ble vi positivt overrasket over plassen, veel den overraskelsen turned to no good. Vi burde vel egentlig skjønne det da det første som møtte oss i døra til resepsjonen var politiet.. Så ble vi bedt om å betale et ”lite” depositum, enten 50 dollar (ca. 250 kr) eller passet vårt. Det var vel en selvfølge at vi heller betalte de 50 dollarene, så slipper vi i hvert fall å miste identiteten vår.
Vi ble plassert på et åttemanns rom, det sier seg vel selv at det er ca. sjuhundre grader når vi våkner om morgenen. Vinduet kan vi ikke sette opp, da vi risikerer å bli invadert av diverse koselige insekter. Det er jo maur overalt her da, i dusjen, på kjøkkenet, på rommet, ja overalt. Vi har blant annet firfisler i dusjen og anne marte og jeg mistenker dessuten at det bor en fugl på dusjen om natta.. Siden vi skal være her en HEL uke, har vi kjøpt inn mat. Glupt da det er en kasserolle (som lekker) og to stekepanner fordelt på hundre stk. Det er jo ikke matkø om dagene i det hele tatt!
Vi har fått hørt noen historier også.. folk blir kastet ut og fratatt depositum fordi de snubler i døra, hjemløse folk som stjeler og selger brukte klær, tolvåringer som slår ned folk gjennom bilvinduet og resten kan jeg spare dere for, slik at dere ikke tror jeg dør i løpet av oppholdet..
Vi skal nok holde ut 4 dager til! Men må ærlig innrømme at jeg gleder meg til å sette meg på en buss igjen, å dra fra denne drittplassen og dusje i den dusj uten mugg, firfisler (og fugler!?)

Glad i deg, mamma! Savner dusjen i kjelleren….

Cheers (N)

Bundaberg

Etter en kjempefin uke med sol, strand og basseng var tiden inne for å sjekke ut fra Noosa Nautilus og sette seg på bussen igjen. Bussen er jo ikke akkurat et ukjent framkostmiddel for oss.. Og etter sju klamme timer var vi framme i Bundaberg.
I og med at Hamish er på vei hitover, er det mildt sagt drittvær her! For de som ikke vet hva Hamish er, kan jeg med glede meddele at det ikke er verre enn en syklon..! Mm, en syklon på vei hit. Nå som vi har vært så heldige å få glede over sol og fint vær i en hel uke, så skal det plutselig komme en naturkatastrofe akkurat her vi skal være. Det burde vi vel skjønne.
Plana var jo å dra til Bundaberg for å prøve lykken og finne en jobb. Lykken slår ikke til med det første da for å si det sånn, så vi får bare vente og se hvilke ødeleggelser Hamish medfører. Syklonen slår hardest til nordøst, kommer nedover litt forbi Bundaberg og rett på Fraser og Hervey Bay som er ca. to timer herifra. Hostellet vi bor på er helt ok, i hvert fall i forhold til det vi har lest og de opplysningene vi har fått. "Bedbugs all over and the worst staff in the world” og denne er ikke mildere ”Worst place in the world, it’s like a horrorfilm”. Ikke så veldig rart at vi var skeptiske kanskje..? Men for all del er vi positivt overrasket!
Dessuten er det McDonalds rett oppi gata der de har åpent 24 timer i døgnet og best av alt; de har gratis trådløst internett. Og med tanke på at internett her nede koster flesk(jeg bruker nesten like mye penger på klær hjemme som jeg bruker på internett her), så er det veldig greit at vi har den fordelen i hvert fall.

Så da får vi bare håpe vi overlever denne naturkatastrofen også håper jeg selvfølgelig at dere har styggvær enda..

Cheers!

N00sa

Etter gresshoppejakt på rommet vårt i Brisbane har vi endelig kommet på plass i Noosa!
Da vi kom fram til Nautilus Noosa, der vi skulle bo, stod Stine og Tove og venta på oss. Beeautiful! Her har vi egen leilighet med tv, internett, vaskemaskin, oppvaskmaskin, eget kjøkken og vi er i himmelen! Det er også tennisbane og basseng her, perrrfect! De to siste dagene har vi bare ligget på stranda og i løpet av de seks timene har jeg klart å bli solbrent og fått ca. hundretusen fregner...
Kommer tilbake med mer, når det skjer noe annet enn soling og bading!

Cheers

Ingenmannsland

Just left Tassie(Tasmania). Foretrekker å bruke slengord, siden det høres særdeles mye kulere ut! Vi har ikke lest eller hørt så mye om Tasmania. Vi har hverken sett noen brosjyrer eller skriv om det. Men dette viste seg å være et virkelig avbrekk fra storbyen!
Vi tok minibuss fra flyplassen og inn til Hobart(hovedstaden, for de som ikke var klar over det..) Første inntrykket var at det ikke akkurat er noen travel by. Vi kan sikkert telle på en hånd de menneskene vi så i gatene og alle butikkene var stengt på en lørdag klokken fem når vi kom dit. Dette var virkelig noe annet enn storbyen Sydney, som har et innbyggertall som tilsvarer hele befolkningen i Norge.
De første dagene viste seg å leve opp til bilde vi hadde laget oss av byen. Vi gikk gjennom byen på søndag, og møtte om mulig enda ferre folk en dagen før. Vi prøvde å finne et utested, bare for å se om det faktisk eksisterte et i byen. Det eneste vi fant var en pub som spilte ”all the single lades, put your hands up-up-upup”, og hadde en gjennomsnittsalder på femti, så vi gikk like gjerne tilbake til hostellet.
De første dagene gikk med til å gå i butikker, spise frokost, lunsj og middag på subways(ja mamma, jeg har begynt å spise salatblader til maten min!), vi leste bøker, så entourage på tv’n og gjorde oss klare til adventure tour!
Friheten tok slutt og vi måtte stå opp fem på onsdags morgenen. Heldigvis hadde vi pakket sekken dagen før, for når vi gikk ut av hostellrommet så vi ingenting.. Da vi kom ut på gata blåste det og var skikkelig kaldt, sikkert nærmere null.. Der stod vi i tights, joggesko og cardigan klare til å nå nye høyder.
Drøy busstur, men tilslutt fikk vi møte den kule og imøtekommende gruppa vår som spillte sykt bra musikk hele bussturen..!
Japser som tok bilder og sminket seg hele tiden, tyskere som brukte all sin tid på å drikke mest mulig øl på kortest mulig tid, kjærester som var altfor involvert i hverandre, sure tredve åringer som oppførte seg som om de var ti og barbies som stilte daglig opp ferdig spakla iført skjørt/kjole og uggs. Ærlig talt, er det virkelig menneskelig å gå på en femtimers fjelltur med skjørt og uggs..?
Vi fant ut at det beste var vel å holde oss for oss selv.. helt til vi møtte canaderne fra bakerst i bussen, som tisynelatende viste seg å være akkurat som oss, om mulig enda mer høylytt!
Touren bestod av mange timers kjøring, sightseeing på mange fine strender, besøk på historiske bygninger, visit i zoo og en liten fjelltur, for vi som valgte å ikke ta fjellturen på fem timer..
I starten var vi litt usikre på hva vi hadde rotet oss borti, men det ble bare artigere og artigere.. Vi var ikke så glad i gruppa vår, og det var tydeligvis gjensidig. Siste dagen klarte annie og jeg å lage drama i bussen, vi satt oss på et dobbeltsete(noen av kjærestenes) så da ble det huskestue. De kunne ikke fatte og begripe at noen kunne gjøre noe sånt, og de insisterte på å få sitte ved siden av hverandre! De som hadde dobbeltrom og spiste av samme fat kunne vel ikke sitte på hver sitt sete i bussen!
Dette synes vi var hysterisk morsomt, også canaderne. Så da vi kom til Hobart igjen endte det med en tur på byen, mens de andre i gruppa var på restaurant, for de ville vel ikke be oss. Vellykket sådan, tror ikke vi hadde takket ja anyway. Vi hadde det kjempeartig med canaderne!
Til tross for mange timer på buss og kjedelig kompanjong, synes jeg at jeg har klart meg bra på tur med tre dager uten mobildekning…!

I morges var vi faktisk oppe klokken FIRE for å ta fly til brisbane, og her er vi etter en dryg og slitsom flyreise. Vi ligger i sengene våre etter dagens sightseeing på byen og hører på noe som kalles trance maniac eller noe, håpløst å kvile seg!
I morgen skal vi til Noosa og møte Stine og Tove igjen,der skal vi ligge på stranda og sole oss til vi forhåpentligvis klarer å få oss jobb i midten av mars!

Savner dere hjemme! Håper det regner masse osv, for nå har jeg endelig kommet til sommern!

Cheers.