NZ

Roadtrip på New Zealand må gjentas(om sommeren)! På sju dager rakk vi å oppleve Hamilton, New Plymouth, Wellington, Hastings, Napièr, Taupo, Rotorua, Matamata, Hobbiton, Thames og Auckland.

Hamilton var egentlig masse butikker, ikke akkurat en spennende by.

New Plymouth var litt mindre og ganske så koselig, vi bestemte oss for å overnatte her og fant den perfekte parkeringsplassen rett ved stranda og våknet til en ganske så fin soloppgang.

Wellington var en travel by med masse kultur. Rik på museum og uteliv. Vi bestemte oss for og overnatte to netter her. Første dagen brukte vi på å tjuvlåne bad og dusj, da vi ikke akkurat hadde noen slike fasiliteter i bilen vi bodde i.. Men det skal sies det at vi hadde dvd-spiller og denne kvelden hadde vi investert i tre nye filmer, så vi valgte ”Princess Diary 2” denne gangen.. Neste dag var vi på nasjonal museet, et ganske moderne museum med simulatorer osv. Spennende!

Videre til Hastings og Napièr som vi for øvrig bare kjørte gjennom(med et aller så lite besøk på McDonalds..) Hastings var ganske kjedelig, bare en helt vanlig by. Nabobyen Napièr derimot hadde store palmer på hver side av veien og lignet mer på en by i USA..

Etter en ganske lang kjøretur fra Wellington var vi vel framme i Taupo der vi skulle overnatte. Dette var en ganske liten by egentlig, koselig sådan! Og veldig fin! Vi fant oss en ganske så fin spot å parkere på, like ved Lake Taupo. Også her våknet vi til en ganske så fin soloppgang.

Neste destinasjon var Rotorua, som heldigvis ikke var så langt unna. Vi bestemte oss for å stoppe og se ”Craters of the moon” på veien. Og her ble jeg helt solgt, jeg har altså ikke sett noe så fascinerende på mange år..! Røyk som bare kom opp av bakken som det der, utrolig..! (haha) Etter vill jubel av ”Craters of the moon” var vi framme i Rotorua. Vi hadde lest og hørt det at det luktet sånn på denne plassen. Og det gjorde ikke noe annet enn å stemme ganske så bra! Fyttikatta! Det var ikke for ingenting at byen ble kalt ”verdens røvhul” som det så fint heter på dansk(da vi faktisk klarte å kjøpe sightseeingboka over NZ på dansk før vi forlot Norge..) Det luktet så ille at jeg faktisk fikk vondt i hodet av denne stanken, som for øvrig ikke var noe annet enn svovel. Da vi hadde rukket å se ferdig alle filmene vi hadde kjøpt, bestemte vi oss for å leie en film denne kvelden. Så da ble det ”Australia” og Domino pizza(simply cheese) for alle penga, NAM!

Neste dag kjørte vi til Matamata og Hobbiton, der deler av Ringenes Herre ble spilt inn. Vi fant skiltet med ”Hobbiton” og Smygol, resten kostet så mye penger så det valgte vi å hoppe over. Vi kjørte heller til Thames for å overnatte der, etter masse om og men fant vi tilslutt en parkeringsplass. Så våknet vi av en svært så høy sirene klokken halv sju og vi var nesten sikre på at det var krig og at flyalarmen gikk.. Men til vår store lettelse fant vi ut at det bare var jordskjelv alarmen som gikk..! Men ingen fare, vi lever enda!

Så stod det igjen en liten kjøretur tilbake til Auckland for å levere bilen igjen. Etter et ganske så vemodig farvel med den fine grønnecampervan våres, dro vi tilbake til Base Backpackers igjen, der vi skulle tilbringe siste natta.

Det ble trist å forlate NZ også, etter en uforglemmelig bra roadtrip! Men vi lærte etter to netter i Wellington med 3 grader, at neste gang besøker vi NZ om sommeren..

Cheers!

HURRA

Idag blir mamma 39 år, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å gratulere henne med dagen. Og jeg oppfordrer også alle andre til å gjøre det samme. Hadde jeg vært hjemme skulle jeg bakt brownies, men jeg kjøper meg heller et kakestykke her og feirer litt!

Fijime

Klokken 19.15 lokal tid, landet vi på flyplassen i Nadi. Der ventet det noen ivrige musikere som antageligvis lever av å ønske folk velkommen til landet. Vi ble guidet bort til bussen som videre fra flyplassen skulle ta oss til Skylodge, der vi skulle tilbringe natta. Vel framme og vi kjente godt temperaturforskjell fra kalde Sydney. Vi fikk nøkkelkort til rommet, og til vår store overraskelse var det faktisk to dobbeltsenger på rommet og ingen andre beboende der. Vi tok en god og varm dusj og vi hadde til og med fått store og myke håndklær(noe helt nytt for meg som har tørket meg med en håndduk like stor som et putevar i over tre mnd!) Etter en film og litt dårlig britisk såpe på tv’n, var det tid for en god natt søvn. Etter mange netter med lite søvn i Sydney, var denne velfortjent.

Neste morgen forsov vi oss(for andre gang siden februar..), så vi sjekket ikke ut før nærmere halv tolv. Vi spiste så en god frokost(chips og fanta), før vi skulle forflytte oss videre til vår couchsurfer host, Oripa.

Vi fikk eget rom med hver vår seng. Siden vi hadde sovet så godt om natta og til og med klart å forsove oss, synes vi at vi fortjente en liten cowboystrekk.. så det ble noen minutt på øyet her også før vi var klare til og utforske byen. Vi tok den vinduløse bussen ned til byen, og betalte hele 70 cent(2 kroner) for den turen. Vi shoppa litt, litt ja.. i og med at butikkene stengte 1 time etter ankomst. Vi spanderte på oss selv en taxi tilbake igjen, som ble hele 18 kroner til sammen. Syke priser..

Da vi kom tilbake igjen stod maten ferdig på bordet. Ris, nudler og salat med ett eller annet. Gode og mette tok Oripa oss med på McDonalds for å kjøpe is. Kjempegreier.

Neste dag var vi oppe i elleve tiden, etter en ikke så fullt så god søvn.. Ikke så merkelig da hanen begynner å gale i 3 tida på natta(missforstått sikkert..) og hele nabolaget har to-tre hunder hver som står og bjeffer som om det skulle være krig. Denne dagen ble kun brukt til avslapping, bestilling og booking av tur og filmtitting.

Neste morgen måtte vi opp kvart over seks, og det gikk jo bra..! Sekkene var pakket og vi var klare til å dra ut til øyene. Turen utover ble overraskende en kald opplevelse. Men likevel var det en fin tur! Vi fikk se alle plassene vi skal besøke, da vi bestemte oss for å begynne lengst nord.

Først skal vi opp til Nacula i tre dager, så nedover til Naviti der vi skal bo i en egen bungalow, deretter Waya der skal vi også bo i bungalow og siste øya vi besøker er beachcomber, der vi skal være i tre dager!

Nå befinner vi oss på øya Nacula. Vi bor på et resort sammen med tre andre kjærestepar(wohoo!) og det regner for øyeblikket… Men ellers er alt som planlagt; bra temperatur, palmer overalt, hvite strender og turkist hav! Kjempefint!

Så etter lunsj, lur, middag og film, ligger Anne Marte og jeg i dobbelsenga og har store planer om å stå opp til sol i morgen!

Og sol ble de, så vi bestemte oss for å bli med på grottedykkinga. Det var ganske så kult. Det var en grotte som var ganske så stor og lys, så kunne vi dykke under vann og inn en trang inngang til den andre hula som var helt mørklagt..!

Etter dykkinga ble det litt soling, så var det på tide å dra til neste plass; White Sandy Beach på øya Naviti. Her var det heldigvis litt mer folk og litt mer underholdning om kveldene. Vi var med på leker og dansing, kult.

Her brukte vi dagene på stranda eller ved bassenget og bare slappa av.

Neste stopp var Sunset Waya på øya Waya. Dette var kanskje den fineste plassen. Når det var fjære kunne vi gå over til den andre øya, Waya Lailai.

Her gikk mesteparten av tida til å spille volleyball, og anne marte og jeg ble de nye lokale volleyball heltene. Tror vi kan si at vi fikk vår egen fanclub akkurat her. Vi fikk også smakt på Kava her, nasjonaldrikken til Fiji. Å fyttikatta, det var som å drikke gjørmevann… Vi bestemte oss også for å være med på shark feeding her. Det var litt veeel sykt. Vi var ganske så skeptiske på båtturen utover, og da vi kom fram ble vi om mulig enda mer skeptiske.. Men vi fikk på oss utstyret tilslutt og hoppet faktisk uti. Det var flere som var der og skulle mate haiene. Vi lå i overflata og ventet i spenning. Og plutselig, rett under magen på meg kom det en! Jeg trodde jeg bare skulle legge meg ned og overgi meg når jeg så en hai, men jeg ble faktisk ikke redd i det hele tatt. Tilslutt begynte jeg å svømme etter dem for å få tatt på en, og det gjorde jeg faktisk! Så nå har jeg faktisk ”klappet” en hai...

Etter tre fine dager på Waya var det tid for Beachcomber. Ganske lita øy, men ikke akkurat lite folk. Her lå vi på en hundremanns dorm… Det var sinnsykt mye mygg, så nå ser vi rett og slett ikke ut på kroppen!

Maten her var sååå god, jeg hadde et av mine beste måltid på fire måneder her, BBQ sådan. Så merket at jeg har levd på nudler, pasta, hungry jacks, macdonald og subway de siste månedene..! Her forsynte jeg meg ikke mindre enn to til tre ganger hvert måltid. Dessuten hadde de muffins her, herregud for en forandring det var å spise så god mat etter ikke så veldig god mat på de andre øyene.

Etter koselige kvelder og masse sol om dagene, var det på tida å dra tilbake til fastlandet og Nadi igjen. Oripa kom og hentet oss også hadde hun ordnet middag til oss. Etter litt tv, internett og pakking var vi klare for å sove.

Neste morgen stod vi opp og spiste frokost før vi satte oss på flyet til Auckland og New Zealand. Vi var forberedt på at det var litt kaldt her, men ikke akkurat seks grader… Noe annet enn temperaturen vi har vært vant til for å si det sånn. Etter masse fram og tilbake på flyplassen kom vi oss til hostellet. Etter en herlig natt med søvn var vi opp klokka åtte for å leie bil. Vi fikk vår egen campervan med dobbelseng, stormkjøkken og dvd spiller!

Og nå er vi faktisk snart ved Waitomo Caves etter litt fram og tilbake i Auckland og en liten matpause i Hamilton. Dette går bra, Anne Marte kjører som en gud og jeg er en ypperlig kartleser..!

Vi kom oss faktisk helt til New Plymouth i går, etter en god natt søvn i den fantastiske campervanen vår var vi klare til å kjøre videre! Og nå er vi faktisk i Wellington! Her er det også iskaldt og nå har vi akkurat tjuvlånt dusjen på Base.. Nå skal vi til bilen igjen snart, også forhåpentligvis finne en lovlig parkeringsplass for natta.

Cheers!

Sydney – siste dagene i aus

Dagene i Sydney har bestått av shopping, 17.mai tog, feiring, shopping, kino og shopping! Vi har vært på Star Trek, også har vi vært på Angels and Demons som vi også kunne gått på en gang til, sinnsykt gode filmer! Ellers har vi tatt livet med ro, sovet lenge og gått på shopping. Vi har også fått sendt hjem noe, siden vi måtte pakke om og kaste ting sist vi tok fly. Så det ble hjemsendt sju kilo klær.. Nødvendig sådan!

Nå har vi pakket sakene våre og er klare til å fly til neste reisemål, som er Fiji. Der skal vi på couchsurfing, noe vi gleder oss til! Noe vi aldeles ikke gleder oss til, er å stå opp i morgen tidlig å dra fra Sydney og Australia. Vi er ikke klare til å dra herifra i det hele tatt. Vi er rett og slett forelsket i landet. Så vi har funnet ut at vi ikke kan dra herifra uten at vi er sikker på at vi skal tilbake, så det skal vi altså.

Cheers!

Cairns

Etter fallskjermhoppinga var det meningen at vi skulle på dykkertur, men feiringen på lørdagskvelden tok overhånd, så vi utsatte dykkingen til tirsdag. Det var kjempekult, bortsett fra at jeg var syk og helt overbevist om at jeg hadde fått svineinfluensa.. Vi snorklet for det meste, men prøvde også å dykke med flasker. Vi så mange fine fisker, det var akkurat som å svømme i et akvarium. Vi så nemo, skilpadder, skate og mange andre fisker. På turen ble vi også kjent med de to søteste svenskene jeg vet om, Elin og Agnes. Vi endte opp med å bli et superteam. Vi drakk vin, grillet og koste oss om kveldene og var i botanic gardens og i lagunen om dagene. De hadde dessverre bare noen få dager i cairns sammen med oss, men likevel ble det vondt å si hadet når de måtte dra. Så alle ble enige om at vi måtte møtes til sommeren. Det gleder vi oss selvfølgelig til!

De neste dagene gikk med til soling og bading i lagunen og litt vin om kvelden.

Nå befinner vi oss i herlige og kalde Sydney igjen, og i dag har vi faktisk vært og sett operahuset og i botanic gardens. Nå skal vi lage oss taco og gå på kino, Star Trek!

Cheers!

Up north

Etter to fine uker i Mackay med drikking, soling og bading, gikk turen til Airlie Beach. Der bodde vi på Koala, som var et kjempestort resort med mange hytter, basseng osv. Der gikk tiden stort sett med til drikking og family guy. Noe jeg trivdes med. Airlie var en liten koselig plass, med en hovedgate. Uteplassene var noen av de beste og det var fullt av folk hver kveld. Etter ca. en ukes opphold, dro vi på seiltur. Whitsundays var virkelig fint! Vi dro med Koala, og bodde på en øy der de også hadde et eget resort med mange hytter, basseng osv. Vi kom dit i fem tida, da var det bare å ordne seg til middag og drikking. Hyggelig kveld. Dagen etter stod vi opp halv åtte og dro av gårde på seiltur. Turen gikk til whitehaven beach, den var bare helt insane. Ingen strender kan sammenlignes med den, den var helt fantastisk fin. Vi badet, hadde tautrekking og andre strandleker før vi seilte tilbake til øya igjen. Vi dusja og spiste middag, og i og med at jeg hadde drukket vin siden klokka ni om morgenen var jeg ikke helt i form til å inhalere så mye mer. Så det endte med at annie og jeg gikk opp og la oss i ni tida, haha! Forresten, på vei opp til hytta holdt vi på å gå på verdens største slange.. den var så stor og tjukk. Herregud så redde vi var!
Neste morgen var det opp sju til frokost også ut i båten igjen. Denne dagen gikk med til seiling og snorkling. Jeg hadde gledet meg som en unge til snorklingen og ble egentlig veldig skuffet da det var sikt på ca en meter… det var ikke akkurat det vi hadde sett for oss da. Men det skal sies det at vi svømte sammen med skilpadder, det var greit. Etter snorklinga vendte vi seilet mot Airlie igjen, og vi var hjemme i to tida. Da var det bare å vaske klær, kjøpe pizza på dominos også var vi klare for å drikke litt vin igjen. Vors til family guy og flaska ble tom på to min. Vi dro først til Magnums, der vi endelig møtte noen som var villig til å spandere litt drikke. Etter vi synes vi hadde snylta nok dro vi på Mama Africa til nok en vellykket kveld ute, faktisk en av de beste. Utrolig morsomt!
Neste morgen ble om mulig enda verre enn å stå opp til å dra på skolen. Vi måtte opp ti på åtte for å nå bussen som gikk klokka ni. Dette ble svært tungt da vi la oss sånn passet i form klokka fem-seks. Utrolig nok kom vi oss av gårde og på bussen opp til Cairns som bare tok ti timer!
Vel fremme i Cairns og vi sjekket inn på Bohemia Central. Første dagen gikk med til litt shopping, kino og sightseen. Dagen etter fant vi lagunen, der vi lå og grilla oss og bada litt da såklart. Dagen etter gikk vi innom backpacker kontoret og sjekka noen ting. Så nevnte vi at vi ville hoppe i fallskjerm og dykke. ”Javel, når vil dere gjøre dette da? I morgen?” Tina; NEEEEJ. Anne Marte; I morgen hadde vært fint ja. Så da var det visst bare å ”hoppe i det”! Ble ikke så mye søvn på meg den natta der da, for å si det sånn.. Sovna i halv tre tida og våkna av at annie skubba borti meg litt før sju og jeg klarte så vidt å åpne øynene. Vi spiste en god frokost også var det bare å vente på å bli plukket opp. Jeg klarte ikke sitte stille ett sekund til bussen kom. Det var en og en halv time utenfor byen, så det ble en hard start på dagen, for å si det sånn. Da vi endelig kom fram var det enda mer venting. Vi fikk se filmer av folk som hadde hoppet tidligere og det fikk meg om mulig til å bli enda mer redd enn jeg var.. Vi venta i en liten time før vi instruktørene våre kom. De hentet utstyret og vi fikk på selene. Herregud så nervøs jeg var.. Så øvde vi på hva vi skulle gjøre til enhver tid, så var vi klare til å gå om bord i flyet. I flyet var det plass til maks ti personer, altså det var ikke noen boing 737 vi fløy med. Fint opplegg det der, siden jeg ikke har noen særlig høydeskrekk fra før av.
Instruktøren min sa ifra når vi var oppe i to tusen fot, og jeg synes det var høyt nok, og da var det jo bare tolv tusen fot igjen… Flyturen gikk greit, fin utsikt med masse å se! Når vi kom opp i tolv tusen fot var det fire andre som hoppet ut av flyet, solo sådan. Når de tok opp luka, vinka og hoppa ut der tenkte jeg bare ”HERREGUUUD, hva er det som skjer”. Det var helt sykt å se de hoppe ut å forsvinne på to sekund. Herrefred så redd jeg var. Jeg klarte ikke engang å tenke. Jeg var først ut. Vi var oppe i fjorten tusen fot og luka åpnet seg, jeg tok på brillene og ble skubbet framover. Jeg var sikker på at jeg skulle begynne å grine. Dette var siste gangen jeg så anne marte tenkte jeg. Dette var enden av livet. Dette var siste gangen jeg kunne rope på mamma og pappa. Han skubbet meg fram til kanten på flyet også satt jeg der, med føttene hengende i lufta og så nesten fem tusen meter rett ned i sjøen. Det er den sykeste følelsen eg har hatt noen gang, kan ikke beskrive hvor nervøs jeg var. Jeg skalv som en gærning. Instruktøren skubbet borti meg og jeg skjønte at det kom til å skje noe nå snart. Det eneste jeg klarte å si var ”Helvete, Mammaaaaa!” Så var jeg i lufta. Jeg hyla som en galing, det jeg klarte i hvert fall i og med at jeg fikk sånn passe med luft i kjeften. Jeg prøvde å konsentrere meg å lufte gjennom nesa, men det gikk heller dårlig siden jeg ikke klarte å stoppe hylinga. Selvfølgelig glemte jeg jo alt jeg måtte gjøre, men det gikk seg til da jeg oppdaget at jeg faktisk var i live enda. Over ett minutt i fritt fall, må være det beste i hele mitt liv. Plutselig gikk fallskjermen opp, og det skremte meg nesten mest av alt da det skjedde.. Jeg skvatt som bare det. Etter det fikk jeg lov til å holde stroppene og styre selv. Det var sinnsykt kult. Vi snurret rundt og rundt rett mot vannet og jeg sluttet aldri å hyle og komme med enorme regler med norske banneord. Etter ca fem-seks minutter gikk vi inn for landing. Først så det ut som vi var på vei rett inni bushen, men selvfølgelig rettet han opp og vi gled sakte med sikkert ned på stranda. Når jeg faktisk var på planeten jorda igjen, klarte jeg så vidt å stå. Jeg skalv som bare det og klarte så vidt å snakke. Anne Marte landa litt etter meg, og jeg sprang bort og hoppet på henne. Og vi var veldig enige om at dette var det beste og sykeste vi noen gang har gjort. Og vi skal selvfølgelig gjøre det igjen en gang!
Dagen etter har jeg kun gått å tenkt på den syke følelsen av å sitte på kanten av det flyet og hoppe ut. Det er sikkert det eneste jeg kommer til å tenke på en god stund fremover også. Dagene nå går med til soling og bading i lagunen. På tirsdag skal vi på dykkertur. Det blir skikkelig bra! Vi gleder oss masse.
Vi har det bare bra, og koser oss som aldri før.

Cheers!

Gold Coast --> Mackay

Surfers var fantastisk! Etter en dag med sightseeing og shopping bestemte vi oss for å dra til movieworld. Vi hadde nemmelig lest i et sladderblad at selveste Adam Brody jobbet der som cartoonist. Til vår store fortvilelse så vi han ikke, i hvert fall ikke i egen person, men vi mistenker sterkt at det var han som var under snurresprett drakta. Anyway, movieworld hadde mer å by på enn bare Adam Brody. Vi så blant annet et sinnsykt stuntshow med biler, skikkelig hardcore! Vi tok også scooby doo rollercoaster, batman rides og sist men ikke minst superman rollercoastern. Det var vel ikke for ingenting vi stod rett foran inngangen i en time før vi bestemte oss for å ta den, den var rååw! Etter en vellykket dag i movieworld dro vi hjem for å legge oss og neste morgen våknet vi til den store dagen; 29. mars og V festival. Vi våknet av at Tove kom inn døra(Y), vi ordnet oss og dro av gårde. Først ut var Duffy, musikken er grei, men showet var ikke så imponerende der hun stod og ristet forsiktig på det hun hadde av rumpe.. Så var det M38, kult nok. Men så kom Razorlight, awsome! Da de spilte In the morning, kunne jeg bare lagt meg ned og dødd, den var syk! Ti tusen ganger bedre live! Etter Razorlight var det Kaiser Cheifs. Imponerende sceneshow og bra musikk. Så var det Snow Patrol. Startet med final straw, hands open, så kom run.. det var det beste øyeblikket i hele mitt liv. Den sangen slår det meste av det jeg har opplevd hittil. Gleden stopper ikke der, for etter Snow Patrol var det tid for Killers! Og det kan vel ikke måles med noe som helst. De startet med Spaceman og gullkornene kom etter på rad og rekke. På slutten spilte de when you were young, og da klikka det for alle. Alle ble helt gale og det begynte å øse ned. Vi var gjennomvåte til trusa der vi stod og hoppet opp og ned mens vi sang for full hals. Konserten kan vel egentlig ikke beskrives med ord. Heldigvis har vi alle sangene på film!

Neste dag møtte vi de to søtingene fra Canada som vi var sammen med på Tasmania. Vi slo i hjel dagen med shopping og jatting. Klokka ni tok vi bussen til Brisbane igjen og besøkte Tove og Stine. Før vi stod opp klokka fem neste morgen for å ta buss til Mackay. Som for øvrig tok 17 timer. Tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt bak oss i en buss.. Mackay er kjempefint, sol, varme og basseng! På mandag drar vi videre til Airlie Beach.

Cheers

Raaaarw!

Etter bomturen i Bundaberg dro vi til Brisbane for å være der i tre dager. Der handla vi, var på sightseeing(som vanlig) også var vi ut om kvelden. Vi var så heldige å være i Brisbane på St.Patrick’s day, noe som var sinnsykt morsomt. Fulle, grønne og aggressive irer overalt! To suksessfulle kveder på byen..
Vi fikk også gjort unna litt praktiske ting, nå har vi forandret billetten slik at vi drar fra Aussie 20. mai og blir heller en uke på New Zealand istedenfor en mnd.

Stine og Tove ble igjen i Brisbane for å finne jobb og leilighet, så nå er det Annie og mich på reisefot igjen.




som dere kanskje ser, har jeg blitt lokalkjendis akkurat som mamma og pappa..

artig..

heart u

Så dro vi til Byron for å være der i to dager før vi skulle på surfcamp. Byron levde opp til forventningene! Sol, strand og meget avslappende. Var ute en kveld her også, fuun!

Så var tiden inne for surfcamp. Startet ganske dårlig egentlig… Hadde satt vekkerklokka på sju og stod opp deretter, pakka sekken og gikk ut og venta på bussen. vi ventet og ventet, men det kom ingen buss.. så spurte vi hva klokka var, og det viste seg at klokka faktisk var halv ni, ikke halv åtte… dvs. at vi levde en time bak alle andre i tre dager før vi oppdaget dette, great! Vi måtte handle raskt og ringte dermed bussen som snudde med en gang for å plukke oss opp, flaut… Vi trodde det var en minibuss med tolv personer, noot! Det var en stor buss med opp imot 30 personer, utrolig kult å gå om bord.. ikke så rart de lo av oss når vi gikk inn for å finne ledige seter.
Det lå to timer med buss foran oss før vi nådde den første stranda. Vi kjørte gjennom pøsregnet og kom til sol og stekende varme. Så var det på med våtdrakta og hoppe i det. Først lå vi på land og øvde oss på padleteknikk og å reise oss opp. Begge stod første dagen, noe vi selvfølgelig er ganske fornøyd med! Det var enklere enn vi hadde sett for oss. Det vanskeligste var vel å ”catch å wave”. Første dagen gikk bedre enn forventet.

Neste morgen var det opp igjen klokka sju som vanlig, ned å spise frokost og av gårde til stranda. Nok en kjempefin sandstrand med blått hav så langt øye kunne se. Denne dagen så vi delfiner som hoppet i bølgene, awsome! Også gikk vi oss på en av verdens giftigste slanger. Denne kvelden endte også med middag. Morgenen etter dro vi.

Klokka var seks da vi kom fram i Sydney, og det var titusen kilometer å gå med den syke sekken før vi kom fram til hostellet. Kjempefint! Synd vi stod opp klokken seks i morges for a ta fly til gullkysten.
Og her sitter jeg, (mens Annie tar en liten lur) på backpackers in surfers. Så nå er vi i Surfers Paradise og venter på festival på søndag..! I morgen har vi tenkt oss i Movieworld, der Adam Brody jobber for tiden... Sola skinner og alt er topp!
Bortsett fra at det eneste vi tenker på er å komme oss tilbake til campen så fort som mulig. Selv om det kostet meg fire hundre STORE myggstikk, en stk hoven tommel og skrubbsår generelt over hele kroppen. Siick!

Cheers.

BuMdaberg

Også over til litt reklame.
Som sagt ble vi positivt overrasket over plassen, veel den overraskelsen turned to no good. Vi burde vel egentlig skjønne det da det første som møtte oss i døra til resepsjonen var politiet.. Så ble vi bedt om å betale et ”lite” depositum, enten 50 dollar (ca. 250 kr) eller passet vårt. Det var vel en selvfølge at vi heller betalte de 50 dollarene, så slipper vi i hvert fall å miste identiteten vår.
Vi ble plassert på et åttemanns rom, det sier seg vel selv at det er ca. sjuhundre grader når vi våkner om morgenen. Vinduet kan vi ikke sette opp, da vi risikerer å bli invadert av diverse koselige insekter. Det er jo maur overalt her da, i dusjen, på kjøkkenet, på rommet, ja overalt. Vi har blant annet firfisler i dusjen og anne marte og jeg mistenker dessuten at det bor en fugl på dusjen om natta.. Siden vi skal være her en HEL uke, har vi kjøpt inn mat. Glupt da det er en kasserolle (som lekker) og to stekepanner fordelt på hundre stk. Det er jo ikke matkø om dagene i det hele tatt!
Vi har fått hørt noen historier også.. folk blir kastet ut og fratatt depositum fordi de snubler i døra, hjemløse folk som stjeler og selger brukte klær, tolvåringer som slår ned folk gjennom bilvinduet og resten kan jeg spare dere for, slik at dere ikke tror jeg dør i løpet av oppholdet..
Vi skal nok holde ut 4 dager til! Men må ærlig innrømme at jeg gleder meg til å sette meg på en buss igjen, å dra fra denne drittplassen og dusje i den dusj uten mugg, firfisler (og fugler!?)

Glad i deg, mamma! Savner dusjen i kjelleren….

Cheers (N)

Bundaberg

Etter en kjempefin uke med sol, strand og basseng var tiden inne for å sjekke ut fra Noosa Nautilus og sette seg på bussen igjen. Bussen er jo ikke akkurat et ukjent framkostmiddel for oss.. Og etter sju klamme timer var vi framme i Bundaberg.
I og med at Hamish er på vei hitover, er det mildt sagt drittvær her! For de som ikke vet hva Hamish er, kan jeg med glede meddele at det ikke er verre enn en syklon..! Mm, en syklon på vei hit. Nå som vi har vært så heldige å få glede over sol og fint vær i en hel uke, så skal det plutselig komme en naturkatastrofe akkurat her vi skal være. Det burde vi vel skjønne.
Plana var jo å dra til Bundaberg for å prøve lykken og finne en jobb. Lykken slår ikke til med det første da for å si det sånn, så vi får bare vente og se hvilke ødeleggelser Hamish medfører. Syklonen slår hardest til nordøst, kommer nedover litt forbi Bundaberg og rett på Fraser og Hervey Bay som er ca. to timer herifra. Hostellet vi bor på er helt ok, i hvert fall i forhold til det vi har lest og de opplysningene vi har fått. "Bedbugs all over and the worst staff in the world” og denne er ikke mildere ”Worst place in the world, it’s like a horrorfilm”. Ikke så veldig rart at vi var skeptiske kanskje..? Men for all del er vi positivt overrasket!
Dessuten er det McDonalds rett oppi gata der de har åpent 24 timer i døgnet og best av alt; de har gratis trådløst internett. Og med tanke på at internett her nede koster flesk(jeg bruker nesten like mye penger på klær hjemme som jeg bruker på internett her), så er det veldig greit at vi har den fordelen i hvert fall.

Så da får vi bare håpe vi overlever denne naturkatastrofen også håper jeg selvfølgelig at dere har styggvær enda..

Cheers!

N00sa

Etter gresshoppejakt på rommet vårt i Brisbane har vi endelig kommet på plass i Noosa!
Da vi kom fram til Nautilus Noosa, der vi skulle bo, stod Stine og Tove og venta på oss. Beeautiful! Her har vi egen leilighet med tv, internett, vaskemaskin, oppvaskmaskin, eget kjøkken og vi er i himmelen! Det er også tennisbane og basseng her, perrrfect! De to siste dagene har vi bare ligget på stranda og i løpet av de seks timene har jeg klart å bli solbrent og fått ca. hundretusen fregner...
Kommer tilbake med mer, når det skjer noe annet enn soling og bading!

Cheers

Ingenmannsland

Just left Tassie(Tasmania). Foretrekker å bruke slengord, siden det høres særdeles mye kulere ut! Vi har ikke lest eller hørt så mye om Tasmania. Vi har hverken sett noen brosjyrer eller skriv om det. Men dette viste seg å være et virkelig avbrekk fra storbyen!
Vi tok minibuss fra flyplassen og inn til Hobart(hovedstaden, for de som ikke var klar over det..) Første inntrykket var at det ikke akkurat er noen travel by. Vi kan sikkert telle på en hånd de menneskene vi så i gatene og alle butikkene var stengt på en lørdag klokken fem når vi kom dit. Dette var virkelig noe annet enn storbyen Sydney, som har et innbyggertall som tilsvarer hele befolkningen i Norge.
De første dagene viste seg å leve opp til bilde vi hadde laget oss av byen. Vi gikk gjennom byen på søndag, og møtte om mulig enda ferre folk en dagen før. Vi prøvde å finne et utested, bare for å se om det faktisk eksisterte et i byen. Det eneste vi fant var en pub som spilte ”all the single lades, put your hands up-up-upup”, og hadde en gjennomsnittsalder på femti, så vi gikk like gjerne tilbake til hostellet.
De første dagene gikk med til å gå i butikker, spise frokost, lunsj og middag på subways(ja mamma, jeg har begynt å spise salatblader til maten min!), vi leste bøker, så entourage på tv’n og gjorde oss klare til adventure tour!
Friheten tok slutt og vi måtte stå opp fem på onsdags morgenen. Heldigvis hadde vi pakket sekken dagen før, for når vi gikk ut av hostellrommet så vi ingenting.. Da vi kom ut på gata blåste det og var skikkelig kaldt, sikkert nærmere null.. Der stod vi i tights, joggesko og cardigan klare til å nå nye høyder.
Drøy busstur, men tilslutt fikk vi møte den kule og imøtekommende gruppa vår som spillte sykt bra musikk hele bussturen..!
Japser som tok bilder og sminket seg hele tiden, tyskere som brukte all sin tid på å drikke mest mulig øl på kortest mulig tid, kjærester som var altfor involvert i hverandre, sure tredve åringer som oppførte seg som om de var ti og barbies som stilte daglig opp ferdig spakla iført skjørt/kjole og uggs. Ærlig talt, er det virkelig menneskelig å gå på en femtimers fjelltur med skjørt og uggs..?
Vi fant ut at det beste var vel å holde oss for oss selv.. helt til vi møtte canaderne fra bakerst i bussen, som tisynelatende viste seg å være akkurat som oss, om mulig enda mer høylytt!
Touren bestod av mange timers kjøring, sightseeing på mange fine strender, besøk på historiske bygninger, visit i zoo og en liten fjelltur, for vi som valgte å ikke ta fjellturen på fem timer..
I starten var vi litt usikre på hva vi hadde rotet oss borti, men det ble bare artigere og artigere.. Vi var ikke så glad i gruppa vår, og det var tydeligvis gjensidig. Siste dagen klarte annie og jeg å lage drama i bussen, vi satt oss på et dobbeltsete(noen av kjærestenes) så da ble det huskestue. De kunne ikke fatte og begripe at noen kunne gjøre noe sånt, og de insisterte på å få sitte ved siden av hverandre! De som hadde dobbeltrom og spiste av samme fat kunne vel ikke sitte på hver sitt sete i bussen!
Dette synes vi var hysterisk morsomt, også canaderne. Så da vi kom til Hobart igjen endte det med en tur på byen, mens de andre i gruppa var på restaurant, for de ville vel ikke be oss. Vellykket sådan, tror ikke vi hadde takket ja anyway. Vi hadde det kjempeartig med canaderne!
Til tross for mange timer på buss og kjedelig kompanjong, synes jeg at jeg har klart meg bra på tur med tre dager uten mobildekning…!

I morges var vi faktisk oppe klokken FIRE for å ta fly til brisbane, og her er vi etter en dryg og slitsom flyreise. Vi ligger i sengene våre etter dagens sightseeing på byen og hører på noe som kalles trance maniac eller noe, håpløst å kvile seg!
I morgen skal vi til Noosa og møte Stine og Tove igjen,der skal vi ligge på stranda og sole oss til vi forhåpentligvis klarer å få oss jobb i midten av mars!

Savner dere hjemme! Håper det regner masse osv, for nå har jeg endelig kommet til sommern!

Cheers.

SOL

Torsdag var det faktisk sol i Sydney! Da var det bare en ting aa gjoere, jump on the bus to Bondi.. Heaven! Blaa himmel, hvit sandstrand saa langt oeye kunne se!

Gleden over sol og fint vær gikk fort over, siden vi maatte videre klokka sju. Da var det 12 timer i buss som stod foran oss, og her (12 timer etter) sitter vi i sentrum av Melbourne! Bussturen gikk greit, sett bort ifra at vi kunne sikkert oppbevart fjorten liter is inne i bussen da det var saa kaldt at det nesten var minus grader! Jeg proevde saa godt jeg bare kunne aa stjele litt kroppsvarme fra min kjaere soulmate anne marte, men det var heller umulig..
Da vi kom fram(klokken sju om morgenen) og skulle sjekke inn paa hostellet, fikk vi et heller daarlig syn. Vi var kjempeklar for aa slenge oss nedpaa senga og slappe av litt..men den gang ei! Nar vi aapna doera til rommet, slo den svettlukta og morgenaanden mot oss. Der laa det altsaa to stykker og sov.. uten laken, sikkert ikke sett dusjen siden forrige julvask og det var rot over hele gulvet.. skjoenner godt hvorfor Sydney Central YHA var ti dollar dyrere for aa si det saann! Saa vi fortet oss ut av rommet igjen, og her sitter vi fortsatt paa nettcafen nedi gata.
Idag er det heller ukjent hva vi skal.. muligens ta dagens rengjoering snart, om vi vaager aa hente tingene vaare.. saa skal vi vel se Melbourne foer vi drar videre til Tasmania imorgen.

Cheers

Regn?

Det har regnet hver dag siden vi ankom Sydney, vi har ikke sett operahuset og på torsdag når vi drar fra Sydney er det meldt finvær igjen.. Men for all del, første inntrykket av "down under" er kjempebra!
De siste dagene har vi trødd litt rundt i byen også har vi vært i Sydney Tower og siden jeg er kjempeglad i høyder, føler jeg at jeg fikk masse utbytte av akkurat det der.. særlig når det var sikt på ca. 6 meter pga dårlig vær. Det som reddet det hele var den kjempekule simulatoren som var inkludert i prisen, den var sinnsyk! Dessuten har jeg kjøpt meg Sydneys søteste kjole, lover bra siden jeg akkurat har plass til bikinien min i bagasjen. Men den kan jeg jo forresten bare ta ut, det regner jo mer her enn i kristiansund. Men imorgen skal vi faktisk på stranda i Bondi! Det blir bra, tross alle shark attacks her de siste dagene.
Idag har anne marte og jeg fiksa oss reise videre på torsdag. Turen går først til Melbourne(busstur på 12 timer, cheers!) der vi skal være til lørdag før vi tar fly til Tasmania. Der har vi meldt oss på en guided tur på tre dager, awsome! På lista står det "bring waterproof jacket and pants, det var virkelig synd vi ikke tenkte på å pakke regnbukse og regnjakke til vi skulle reise til dette landet.. utrolig!
Etter en uke på Tasmania tar vi fly videre til Brisbane, så buss til Byron Bay der vi har planer om å slå oss til ro en stund. Plana er å finne leilighet og jobb, nærmere bestemt fruktplukking! Det kan man vel leve av.. Vi har også planer om å komme oss opp til Cairns før 1. mai, og det burde vi vel klare!

Ellers lider jeg fortsatt av syndromet hjemlengsel og spiser forstatt to loffbrødskiver med smør til frokost..!

Så om dere ikke hører fra meg på en stund, er jeg på en øde øy og går i skog og mark!


wee!

Den lange veien til Sydney..

Da var vi framme i Sydney, etter en altfor lang flytur og altfor mange flymåltid med dårlig konsistens..! Selve flyturen tok 22 timer tilsammen, dvs at vi reiste i ca. 30 timer.. Da var det enda bra at vi hadde en tv hver med et utallige utvalg av filmer, spill, tv-serier osv! Jeg rakk jo å bruke hele tre timer på den fantastiske oppfinnelsen, for resten av tiden sov jeg jo. Når vi kom på flyplassen kom det en sinnsykt utadvent guide og lempet oss inn i noe som ble kalt en buss, før det rakk å øse ned. Det regner og regner.. og når det først kommer, er det bare å finne ly! Det har vært over 40 grader hver dag her nå, helt til dagen vi landet på australsk jord. Det er noe jeg velger å kalle uflaks.. Tar seg ikke ut å stille seg opp foran operahuset og bli fotagrafert når det regner..!?

Men nok om regnet, for på onsdag når vi mest sannsynelig drar herifra er det nemelig meldt sol..! Da er plana å dra nordover, mot sol og varme! Siden det regner og er "kun" 25 grader her.

Idag skal vi på Sydney Aquarium, det er visst ikke bra nok for oss at hele byen ser ut som ett akkurat nå.. Ellers har vi planer om å få med oss Sydney Tower, Imax kinoen, Darling Harbour, operahuset og Bondi Beach(selv om det sist i går var et haiangrep der)..

Nå må jeg stikke, for her er det tid for frokost(loff og crossaint)!