Ingenmannsland

Just left Tassie(Tasmania). Foretrekker å bruke slengord, siden det høres særdeles mye kulere ut! Vi har ikke lest eller hørt så mye om Tasmania. Vi har hverken sett noen brosjyrer eller skriv om det. Men dette viste seg å være et virkelig avbrekk fra storbyen!
Vi tok minibuss fra flyplassen og inn til Hobart(hovedstaden, for de som ikke var klar over det..) Første inntrykket var at det ikke akkurat er noen travel by. Vi kan sikkert telle på en hånd de menneskene vi så i gatene og alle butikkene var stengt på en lørdag klokken fem når vi kom dit. Dette var virkelig noe annet enn storbyen Sydney, som har et innbyggertall som tilsvarer hele befolkningen i Norge.
De første dagene viste seg å leve opp til bilde vi hadde laget oss av byen. Vi gikk gjennom byen på søndag, og møtte om mulig enda ferre folk en dagen før. Vi prøvde å finne et utested, bare for å se om det faktisk eksisterte et i byen. Det eneste vi fant var en pub som spilte ”all the single lades, put your hands up-up-upup”, og hadde en gjennomsnittsalder på femti, så vi gikk like gjerne tilbake til hostellet.
De første dagene gikk med til å gå i butikker, spise frokost, lunsj og middag på subways(ja mamma, jeg har begynt å spise salatblader til maten min!), vi leste bøker, så entourage på tv’n og gjorde oss klare til adventure tour!
Friheten tok slutt og vi måtte stå opp fem på onsdags morgenen. Heldigvis hadde vi pakket sekken dagen før, for når vi gikk ut av hostellrommet så vi ingenting.. Da vi kom ut på gata blåste det og var skikkelig kaldt, sikkert nærmere null.. Der stod vi i tights, joggesko og cardigan klare til å nå nye høyder.
Drøy busstur, men tilslutt fikk vi møte den kule og imøtekommende gruppa vår som spillte sykt bra musikk hele bussturen..!
Japser som tok bilder og sminket seg hele tiden, tyskere som brukte all sin tid på å drikke mest mulig øl på kortest mulig tid, kjærester som var altfor involvert i hverandre, sure tredve åringer som oppførte seg som om de var ti og barbies som stilte daglig opp ferdig spakla iført skjørt/kjole og uggs. Ærlig talt, er det virkelig menneskelig å gå på en femtimers fjelltur med skjørt og uggs..?
Vi fant ut at det beste var vel å holde oss for oss selv.. helt til vi møtte canaderne fra bakerst i bussen, som tisynelatende viste seg å være akkurat som oss, om mulig enda mer høylytt!
Touren bestod av mange timers kjøring, sightseeing på mange fine strender, besøk på historiske bygninger, visit i zoo og en liten fjelltur, for vi som valgte å ikke ta fjellturen på fem timer..
I starten var vi litt usikre på hva vi hadde rotet oss borti, men det ble bare artigere og artigere.. Vi var ikke så glad i gruppa vår, og det var tydeligvis gjensidig. Siste dagen klarte annie og jeg å lage drama i bussen, vi satt oss på et dobbeltsete(noen av kjærestenes) så da ble det huskestue. De kunne ikke fatte og begripe at noen kunne gjøre noe sånt, og de insisterte på å få sitte ved siden av hverandre! De som hadde dobbeltrom og spiste av samme fat kunne vel ikke sitte på hver sitt sete i bussen!
Dette synes vi var hysterisk morsomt, også canaderne. Så da vi kom til Hobart igjen endte det med en tur på byen, mens de andre i gruppa var på restaurant, for de ville vel ikke be oss. Vellykket sådan, tror ikke vi hadde takket ja anyway. Vi hadde det kjempeartig med canaderne!
Til tross for mange timer på buss og kjedelig kompanjong, synes jeg at jeg har klart meg bra på tur med tre dager uten mobildekning…!

I morges var vi faktisk oppe klokken FIRE for å ta fly til brisbane, og her er vi etter en dryg og slitsom flyreise. Vi ligger i sengene våre etter dagens sightseeing på byen og hører på noe som kalles trance maniac eller noe, håpløst å kvile seg!
I morgen skal vi til Noosa og møte Stine og Tove igjen,der skal vi ligge på stranda og sole oss til vi forhåpentligvis klarer å få oss jobb i midten av mars!

Savner dere hjemme! Håper det regner masse osv, for nå har jeg endelig kommet til sommern!

Cheers.